av michaelhe | 19. desember, 2010  

Snakkende datamaskiner- IBMs Watson

IBM har bygget en datamaskin som kan spille Jeopardy like godt som et menneske. Watson kalles maskinen. Jeopardy er et spill kjent fra spørreprogrammer på TV hvor deltakerne formulerer spørsmål som inneholder svar på svært ulike emner. Spillet krever også at deltakerne forstår språk, ordspill og nyanser. Utviklingen av Watson viser at det i dag er mulig å lage en datamaskin som kan svare på muntlige spørsmål, og som kan kommunisere med mennesker. Her kan du se en forelesning om Watson.

Problemet med Watson er at maskinen er relativt stor. Den består av noe som tilsvarer 3000 hjemmedatamaskiner. Om programvaren skulle kjøres på en stor hjemmedatamaskin, så ville det ta 2 timer å svare på ett spørsmål. Om vi tar i betraktning at datamaskinene øker i takt med Moore’s Lov hvert år, så vil det likevel gå mange tiår før hjemmedatamaskinen blir kraftig nok til å svare på spørsmål like godt som Watson. Dessuten nærmer vi oss fort grensen for Moore lov: det punktet hvor transistorene som driver PC’en ikke kan bli mindre. Derfor er det mange som mener at veksten i datakraft vil avta noe i de nærmeste årene. (Dette kan selvsagt være feil)

Men Watson viser at søkemotorer på nettet som allerede består av store superdatamaskiner og nettverk,  snart kan bli i stand til å svare på spørsmål fra brukeren. Spesialiserte netttjenester kan også komme på markedet som utnytter teknologien bak Watson. IBM spår at teknologien kan brukes innenfor medisinsk diagnostikk og i finansnæringen.

Så er vi heldige kan vi om et par år snakke med søkemotorene via hjemmedatamaskinene våre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 28. oktober, 2010  

Bok: “The Future of the Internet and How to Stop it”

futureJonathan Zittrains bok om fremtiden til internett tar for seg utviklingen av internett og PC-industrien, og ser på forholdet mellom “åpne” og “lukkede” systemer. Hva menes med dette, kan du spørre?

Vell, lukkede systemer er ting som den gamle fast telefonen. Den var laget for en ting, nemlig å ringe, og brukeren kunne ikke legge til nye funksjoner slik som man kan med en PC. Pc’en, selv uten internett, er et åpent apparat som lar deg legge til nye funksjoner ved å skrive nye programmer eller installere kjøpte programmer.

Zittrain tar oss med tilbake til teleindustriens spede begynnelse og presenterer IBMs første maskin, en stemmeopptelllingsmaskin fra 19 hundretallet. Han trekker opp lange linjer hvor han argumenterer  for at åpne systemer virker best fordi de stimulerer til innovasjon og nyskaping. Samtidig viser han hvordan det åpne systemet, som internett og Pc’en er, har blitt sårbar for datavirus og organisert kriminalitet gjennom de såkalte bot-nettene. Det åpne systemet er basert på en skjør tillit, og Jonathan Zittrain beskriver hvordan denne tilliten gang på gang har blitt satt på prøve. Forbrukeren har også blitt mindre datakyndig, samtidig som datamaskinene har blitt kraftigere. Dette har ført til at lukkede systemer er på vei inn igjen. Iphone, Ipad og Amazon Kindle er delvis lukkede systemer, som regulerer en del av brukerens mulighet til å innføre nye applikasjoner.

Om den ikke er lettlest, så er boka The Future of the Internet and How to Stop it greit skrevet, og det er interessant å lese om alle konkurentene til det åpne internettet som i dag har blitt glemt. Verden kunne nemlig ha sett svært anderledes ut om disse hadde overlevd.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 24. oktober, 2010  

Kinas rimelige dataprosessor

De siste årene har Kina jobbet iherdig for å gjøre seg mindre avhengig av vestlig teknologi. Den nye 5-års planen som trer i kraft i 2011 peker ut ulike satsingsområder som landet skal utvikle. Kina har siden begynnelsen av 2000-tallet jobbet med å lage sin egen serie med dataprosessorer, Loongson, som i fremtiden skal drive rimelige hjemme PC’er så vel som Kinas superdatamaskiner.

Loongson, eller “Godson” som den også blir kalt, er utviklet for å være så rimelig og energi besparende som mulig. Kostnadene av en prosessor vil være omtrendt halvparten av en tilsvarende prosessor fra Intel. Dette betyr at Kina kan være med å bringe rimeligere datakraft til land som ikke har råd til vestlige produkter. Loongson er imidlertid ennå ikke så kraftig som tilsvarende produkter fra AMD og Intel, men dette betyr ikke all verden for brukere i utviklingsland som bare skal surfe på internett og bruke tekst behandling.  

Dataprosessoren blir allerede brukt i selskapet Lemote sin serie av hjemme PC’er. I motsetning til våre vestlige PC’ er er ikke Loongson datamaskinene designet for Windows operativ systemet. Kina satser på Linux maskiner, og har adoptert Googles gratis Android operativ system i mange av sine datamaskiner.

Siden maskinene ikke kan bruke windows programmer kommer Lemote PC’ene med gratis dataprogrammer. Lemote skryter av å være den eneste PC’en i verden som tilbyr bare gratis programvare til sine brukere. Det dreier seg stort sett om kjente programmer som Open Office med åpen kilde kode.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 22. oktober, 2010  

Mobiltelefonen- ehelse for tredje verden?

I forbindelse med serien Digital Planet har BBC rapportert fra Afrika hvor bruken av mobil telefoner revolusjonerer helse tjenestene.  Det samme har nettsteder som Computerweekly. Mobilnettet er enklere å bygge ut enn fastlinjene, og billige telefoner fra Kina og India med operativ systemet Android kan gjøre kommunikasjon over avstand lettere.

Det enkleste er selvsagt en telefon og et telefonnummer til en lege. En slik samtale kan være livreddende. Men om denne telefonen skulle ha et kamera, kunne et bilde av pasienten sendes til legen og gjøre diagnosen sikrere. Men kommunikasjonen kan ta en mer avansert form også. Fordi Android er et operativ system med åpen kildekode kan medisinske applikasjoner skreddersys for lokale forhold.  Man kan lage applikasjoner på lokale språk, for eksempel for registrering av pasient opplysninger, overvåking av kroniske lidelser, puls, blodtrykk eller graviditet.

På denne måten kan mobil revolusjonen i Afrika bringe ehelse til tredje verden nesten uten nye investeringer. Men BBC har også meldt om kreative oppfinnelser, som et apparat for synstest som kan festes til mobil telefonen. Apparatet er rimelig og kan sammen med mobiltelefonen gi billige synstester i avsidesliggende områder. Dyrere og mer avanserte dingser finnes også.

Nylig så jeg en video forelesning med lederen for mobil telefonselskapet Sprint. Han var opptatt av virkningene av neste generasjons mobilnett for USA. Han mente at mobiltelefonen nå vil kunne bringe medisinske databaser direkte til ambulansepersonell hvor enn de måtte befinne seg. Samtidig vill opplysningene samlet inn av ambulanse personellet, ja til og med video og røntgen tatt på stedet, kunne overføres via det såkalte 4 G nettet til akuttmottakene i sann tid. Alle medisinske apparat i ambulansen ville nemlig ha innebygget 4g modem.

Så mobilnettet vil bringe ehelse både til Afrika og til Norge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 19. oktober, 2010  

George Friedman: verden de neste hundre årene

george friedmanNå har jeg lest min første bok på min nye Kindle DX: George Friedmans The Next 100 Years: A Forecast for the 21st Century . Friedman er samfunnsviter og leder for den private etterretningsorganisasjonen Strafor . Boken prøver å spå hva som kommer til å skje de neste hundre årene.

Friedman mener USAs posisjon vil bli suveren dette hundreåret. Hverken Europa eller Kina vil greie å utfordre USA. Det Europeiske samarbeidet i EU er en vits i følge Friedman og Kina har såpass store strukturelle problemer i bankvesenet at landet snart vil gå på en gedigen smell.

Den fremtidige utfordringen for USA vil i de neste 20 årene komme fra Russland som vil prøve å gjenvinne kontrollen over sine gamle Soviet republikker. Nato vil sprekke fordi Tyskland og Frankrike ikke vil hjelpe de baltiske landene når Russerne begynner å presse disse. Baltikum vil bli hjulpet av USA og av en allianse av tidligere Soviet republikker ledet av Polen. 

Etter en periode med kald krig mot Russland vil det Russiske imperiet gå i oppløsning og flere nye stormakter vil vokse frem: Polen, Tyrkia og Japan. Polen vil alliere seg med USA, mens Tyrkia og Japan vil prøve å utfordre USAs dominans. Tyrkias suksess er en fremvekst av det gamle Ottomanske imperiet, og landet kan komme til å forkaste sin sekulære tradisjon og omfavne en Islamistisk ideologi for å kunne påta seg en leder rolle i Araber verdenen. Japan kommer til å bryte løs fra sin økonomiske stagnasjon og intensivere sin jakt på råvarer i Asia. Landet har nemlig ingen egne natur resurser. Japan vil forlate pasifismen og omfavne sin gamle militaristiske tradisjon, i følge Friedman.  

Det vil komme til krig mellom Tyrkia og Japan på den ene siden og USA på den andre. Krigen vil avgjøres i verdensrommet, og USA vil vinne krigen og komme styrket ut av konflikten. Den eneste utfordringen mot amerikansk verdensherredømme, ifølge Friedman, kommer fra Meksikansk innvandring. Rundt 2080 tror han meksikanerne vil ha innvandret til grenseområdene i så stort antall at de vil destabilisere USA og kreve at landområdene blir tilbakeført til Mexico.

Teknologisk spår Friedman amerikanske militærbaser i verdensrommet, i geostasjonær bane rundt jorden. Krig i verdensrommet vil føre til at USA får monopol på militær aktivitet i rommet slik som de i dag dominerer verdenshavene. Fremtidens energi revolusjon vil finne sted etter 2040 og vil komme i form av solkraftverk i verdensrommet som sender energien tilbake til jordoverflaten gjennom mikrobølger. Friedman nevner ikke det pågående fusjonskraftverket med et eneste ord.

Friedmans bok er kanskje litt rosenrød når det gjelder USAs fremtidige rolle i verden. Den tegner likevel et lite smigrende bilde av Amerikanerne. I følge Friedman tar USAs politikk ikke sikte på å skape fred i verden. Den har som mål å destabilisere de Eurasiske landområdene for hindre fremveksten av stormakter som kan utfordre USA. Derfor, sier han, var krigene i Vietnam, Irak og Afghanistan store suksesser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 17. oktober, 2010  

Snart 10 dobbling av batterienes styrke

batterier med nano-tråderMange irriterer seg over at batteriene på den bærbare datamaskinen ikke varer mere enn et par timer før kontakten må plugges i veggen for opplading. Nå har en oppdagelse fra 2007 gjort det mulig å produsere batterier som har en virketid som er ti ganger lengre enn dagens batterier.

Det var i 2007 at at en forsker ved Stanford universitetet forsket på hvilke materialer man bruker i batterier. Det vanlige var å bruke karbon fordi dette stoffet passer godt sammen med litium. Hvor godt batteriet fungerer avhenger nemlig av forholdet mellom litium og karbon. Man har imidlertid lenge visst at silisium passer enda bedre sammen med litium. Men silisium elementene utvidet seg og sprakk ved bruk slik at man måtte bruke karbon i stedet.

I 2007 fant en forsker ved Stanford universitetet at silisium ikke sprakk om man forandret det til såkalte nano-tråder. Det var altså fullt mulig å lage et litium batteri som brukte silisium elementer i stedet for karbon. Et slikt batteri vil ha en virketid som er ti ganger lengre enn dagens batterier.

I 2007 ble det spådd at det kom til å gå opp til fem år før slike nye batterier kunne produseres. Selskapet Amprius som innehar rettighetene til den nye teknologien har det imidlertid svært travelt, og leter i disse dager etter metoder som kan hjelpe dem med masse produksjon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 16. oktober, 2010  

1 gigabit bredbånd rett rundt hjørnet?

Som borettslagsmedlem nyter jeg godt av 20 Mbits bredbånd gjennom et fiberoptisk nettverk. Jeg kan om jeg vil oppgradere til 90 Mbits, men jeg har hverken råd eller behov for en slik hastighet. I den siste utgaven av teknologiprogrammet Click på BBC ble det vist en reportasje som fortalte at Sør Korea planlegger å gjøre 1 Gigabit bredbånd tilgjengelig for sine innbyggere innen 2012.

Dette hadde jo vært virkelig sensasjonelle nyheter om det ikke var for det faktum at vi har et slikt tilbud allerede i enkelte byer i Norge. Energiselskapet Buskerud tilbyr 1 gigabit bredbånd gjennom Altibox tjensten i Drammen og Kongsberg, riktig nok til en grotesk blod pris.  Sverige har hatt et 1 Gigabit tilbud i enkelte områder siden 2007. I Nederland finnes det et fiberselskap som tilbyr 1  Gigabit som standard til alle sine kunder. Mange industrialiserte land har faktisk en super bredbånd tjeneste allerede.  Nyheten fra Sør Korea er kanskje ikke så revolusjonerende som BBC vil ha det til.

Hva skal man så med 1 Gigabit internett? Man kan laste ned et uendelig antall filmer på kort tid, så fildelingen ville øke dramatisk. Ulike former for video streaming  og interaktive HD Tv tjenster blir også mulig. Lagringstjenester hvor man laster opp deler av sine filer til den såkalte Skyen (Cloud) på nettet ville bli svært populære.  På BBC fortalte Sør Koreanerne at de tror tjenestene vil komme etterhvert som det super raske bredbåndet blir tilgjengelig. Selv har jeg problemer med å  mane frem den helt store entusiasmen for noe jeg ikke vet om jeg trenger. Likevel, det er jo viktig for Norge  å være konkuransedyktig på dette området.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 13. oktober, 2010  

Overvåke helse via internett

Dagsreveyen viste en reportasje fra England nylig hvor en gammel mann brukte internett til å overvåke sitt eget blodtrykk. Med jevne mellomrom målte den eldre pensjonisten sitt eget blodtrykk, og skrev resultatet inn på en nettportal. Han hadde kontakt med en sentral med helsepersonell og leger via telefonen, og de kom på besøk om mannen skulle trenge det. Denne overvåkingen ble gjort ved hjelp av eksisterende teknologi. Alt man hadde gjort var å opprette en nettportal og en telefon sentral.

Sensium Digital Plaster

Sensium Digital Plaster

Ved Imperial College London har man også gått et skritt videre. I år startet  de kliniske forsøkene på Sensium Digital Plaster, et plaster som skal erstatte mange av ledningene man i dag er koblet opp til når man er innlagt på sykehus. Det vesle plasteret plasseres på brystet og har sensorer som kan overvåke hjerteaktivitet, blodsukker, temperatur og flere andre ting.

Plasteret er koblet trådløst til en mobiltelefon, som sender signalene automatisk til en nettportal hos den ansvarlige legen eller sykepleieren.Ved hjelp av dette plasteret kan syke komme seg opp av sengen, ja de kan til og med komme seg ut av sykehuset. Den overvåkingen som man har på sykehuset kan flyttes til hjemmet.

I USA jobber man med å gjøre denne overvåkingen av helsen permanent. Det er flere selskaper som jobber med å lage elektroniske inplantater som overvåker helsen til pasientene. Noen mener at slike inplantater kan opereres inn ved fødselen, slik at legene lett kan lese av sykehistorier eller blodverdier uten å ta blodprøver. Et inplantat for avlesing av blodsukkeret for diabetikere er allerede utviklet, men man planlegger å operere inn mange andre sensorer også.

Kroppens evne til å frastøte og innkapsle fremmed elementer er et vesentlig problem for teknologien. Ved Tuft Universitetet har man derfor begynt å bruke silke og såkalte metamaterialer til å lage biosensorer som ikke blir støtet bort av kroppens imunforsvar.  I tillegg må inplantatene ha en svært lang levetid, noe som gjør utfordringene enda større.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 9. oktober, 2010  

CIA-utviklet nyhetsbrev om fremtiden?

Overskriften høres kanskje litt saftig ut, men den stemmer faktisk. Recorded Future er en tjeneste som som er utviklet med støtte av In-Q-Tel som er en av hovedleverandørene av programvare og elektroniske duppedingser til CIA.  Recorded Future samler forskjellige opplysninger om fremtiden fra offentlige kilder på nettet og lar deg analysere spådommene.

Selve analyse delen er en ganske dyr betalingstjeneste, men nyhetsbrevtjensten er gratis. Jeg prøvde den selvsagt ut. Man kan velge mellom ulike områder man er interessert i, det være seg fremtidig politikk, kjente personer eller, som jeg valgte, “fildeling”. Etter ti minutter fikk jeg et nyhetsbrev som samlet linker til kilder om fremtidig fildeling. Jeg fikk sendt linker til nettsider som nevnte hva Frankrike og Storbritannia har tenkt å gjøre med fildeling i de nærmeste årene, men jeg fikk ingen informasjon om det tekniske kappløpet som foregår mellom fildelere og myndigheter.

Nyhetsbrev funksjonen til RecordedFuture.com fungerer litt som Googles Alert tjeneste, og om du er interesert i hvilke kilder som finnes om fremtiden på nettet, så er dette kanskje noe å sjekke. Den er på langt nær så omfattende som google alert, men de utvalgte linkene er mer relevante.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Raymond Kurzweil (1948-) , datapioneren, er kjent for utviklingen av OCR, programvaren som lar oss overføre teksten i en bok til datamaskinen ved hjelp av en skanner. Han har skrevet flere bøker om hvordan han tror fremtiden vil bli, og har blitt verdenskjent for disse. Ja, faktisk har han blitt så kjent at en ny film inspirert av hans bok “The Singularity is Near!” kommer rett over nyttår. Dette er en god anledning til å titte litt på hans spådommer.

Sentralt i Kurzweils teorier står begrepet “singulariteten”. Singulariteten er det punktet i historien hvor den teknologiske utviklingen har kommet så langt at våre teorier om fremtiden bryter sammen. Når er så dette i følge Kurzweil? Jo, i 2045, såvidt innenfor levetiden til mange av oss! I 2045 mener han at hjemmedatamaskinene har blitt en milliard ganger kraftigere enn menneskets hjerne. I følge ham vil datamaskinene allerede i 2020 være like kraftige som vår hjerne.

I 2014 skal mange av oss i følge ham ha roboter som vasker i hjemmene våre.  På slutten av 2020-årene skal datamaskinene bestå Turing-testen, dvs vi vill ikke være i stand til å skille en datamaskin fra et menneske. I 2030-årene skal det bli mulig å laste opp sin personlighet på internett.

Vi skal altså ifølge denne karen leve evig og enten smelte sammen med datamaskinen eller bli erstattet av den. Når denne prossessen har blitt gjennomført etter 2045, vil universet bli bevisst. Datamaskinene vil gradvis bre seg ut i universet, og omgjøre alle råvarer til datakraft.

Nå har vi virkelig noe å se frem til dere!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00