av michaelhe | 9. oktober, 2010  

Å styre datamaskiner med hjernen

I 2008 gikk filmen av en apekatt som matet seg selv ved hjelp av hjernebølger knyttet til en kunstig arm verden over. Elektroder var plasert på apekattens hjerne og armene var låst fast. Ved å tenke på å bruke den kunstige armen til å hente godteri, kunne dyret selv hente sin belønning.

I den senere tid har man utviklet flere måter å styre datamaskiner på: enten ved å plassere elektroder i en hette som tas over hodet, ved å legge elektrodene rett under huden eller ved å operere dem inn i selve hjernen. Bruken av en hette til å styre en datamaskin er nå blitt helt vanlig, og det er utviklet flere dataspill som bruker denne mekanismen. Mest kjent er kanskje spillet MindFlex fra Matel.

Muligheten til å styre en datamaskin ved hjelp av tankekraften blir sett på som et gjennombrudd i forskingen på proteser og lammelser. Håpet er at man kan gi lamme mennesker evnen til å bevege enten sine egne kroppsdeler eller en mekanisk protese. Det har også kommet fram at det å flytte markører over dataskjermer ved hjelp av tankekraften  virker som gymnastikk for enkelte deler av hjernen. Metoden kan utvikles til gymnastikk for pasienter som har gjennomgått hjerneslag eller operasjoner.

Den amerikanske hæren ønsker derimot å ta teknologien enda lengre. De har begynt å forske på muligheten for å utvikle telepati, dvs at man kommuniserer med hverandre bare ved å tenke på det. Mike D’Zmura fra Universitetet i California,  Irvine, har fått ledelsen for prosjektet som også involverer Carnegie Mellon universitetet og Universitetet i Maryland. Forskerne tror at man om 20 år vill kunne kommunisere ved hjelp av tankene, sende eposter og bruke twitter og facebook uten å løfte et øyenbryn.

Så i fremtiden må man ikke bare passe seg for hva man sier, man bør også holde tankene rene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 7. oktober, 2010  

Pulitzer pris vinner kritiserer Google på svensk TV

Onsdag 6 oktober sendte svensk tv en reportasje om det nye prosjektet til den amerikanske forbruker organisasjonen Consumer Watchdog: den google kritiske bloggen Inside Google. I den forbindelse intervjuet de Margot Williams som jobber for bloggen. Hun har to ganger vunnet Pultizer prisen for sin undersøkende journalistikk i avisa The New York Times.

Williams var spesielt opptatt av måten google samler inn informasjon om hva brukerne søker etter. Denne informasjonen kan brukes mot forbrukeren både av google selv, av andre selskaper og av statsmakter som Kina som ønsker å bruke googles data for å straffeforfølge og overvåke opposisjonen.

Som svar på en økende kritikk har google begynt å gi ut noe de kaller “Transparency report”.  Rapporten er blant annet en oversikt over statlig innblanding i googles søkevirksomhet. Margot Williams mener googles rapport er ufullstendig, og at søketjenesten ikke går langt nok i å beskytte forbrukerens privatliv. Inside Google og New York Times har derfor den siste tiden kjørt en rekke reklame kampanjer hvor de beskylder google for å være feige og ubeslutsomme.

Williams trekker frem at antallet henvendelser fra den amerikanske regjeringen til google har økt med 19 prosent siden 2009 . Forskjellige myndighetsorganer i USA har sendt 4350 forespørsler om bruker informasjon til google første halvår i 2010. Williams mener dette viser at dine søk på internett lagres og kan brukes mot deg senere.

Det siste innlegget til Margot Williams på bloggen Inside Google tar for seg en kontrakt mellom det amerikanske etterretningsvesenet og Google om bruk av atlas tjenesten Google Earth. Les det her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 6. oktober, 2010  

Momsen på Amazon og Itunes

Den nye momsen på elektroniske tjenester ble selvsagt møtt av en storm av protester fra dem som håpet at internett skulle gi oss billige filmer, musikk og bøker. Det er jo selve grunntanken bak internett: alt skal være fritt. Cyberspace er den globale fristaden, den ultimate tax- free butikken. 

Det var derfor mange illusjoner som brast den dagen da staten stormet inn med sine avgifter for å skru opp prisen på utenlandske elektroniske tjenester. Forlagsbransjen derimot fikk svar på sine bekymringer om momsen på eboka. Når det blir moms på utenlandske ebøker, vil  det bli lettere for den norske eboka å konkurere. Norske og utenlandske ebokbutikker vil bli likestilte slik at det blir mulig å skape noe slikt som en  norsk Amazon butikk drevet av den norske forlagsbransjen. Forlagene, som står i fare for å miste sin kontroll over distribusjonsnettet for bøker, får en sjanse til å overleve. Momsen på elektroniske tjenester er dermed gode nyheter for norske nettbutikker og tjenester.

Men det er et stort spørsmålstegn ved de nye momsbestemmelsene, og det er at de blir vanskelig å håndheve. Amazon og Itunes vill nok velge å inngå momsavtaler med Norge, men hva med alle de andre tjeneste tilbyderne som ikke gidder? Hvordan kan staten vite om noen har kjøpt en elektronisk tjeneste i utlandet om tilbyderne ikke rapporterer det?

I forslaget til statsbudsjettet sies det at det skal opprettes en ordning hvor den utenlandske tjeneste tilbyderen registrerer seg og sender penger til den norske stat. Dette innebærer at Norge må kunne saksøke utenlandske selskaper som neglisjerer loven eller eventuelt sperre nettdomener for norsk trafikk. Det er ikke mulig i dag. I tillegg må de kunne vite hva hver enkelt nordmann bruker pengene sine på. Det er nærliggende å tro at det kan komme krav om en ny form for overvåking og ettersjekking av våre elektroniske banktransaksjoner. Vi rissikerer også at utenlandske nettbutikker rett og slett ikke gidder å handle med norske nettkunder. Det er kanskje en trøst at ordningen med moms innføres over hele Eu området.

Det er ikke bare problemer med å organisere en moms på utenlandske nettbutikker, det er også lett for forbrukeren å omgå hele ordningen. Da det kom forbud mot betaling til utenlandske spill tjenester ble jeg litt irritert. Jeg spiller nemlig av og til i utlandet når premiene blir store. Det tok imidlertid ikke mer enn en uke før spill leverandøren innførte en betalingsordning som omgikk det norske forbudet. Så i dag spiller jeg fortsatt av og til på utenlandske nettspill.

Når det gjelder momsen, så kan den lett omgås på samme måte som spillforbudet. I tillegg kan forbrukeren ta i bruk ferdigsnekkerede løsninger som utenlandske proxy (oftest ikke nok) og VPN. Med det økende fokuset på fildeling har det kommet tjenester som anonymiserer forbrukeren på internett og  lar ham utgi seg for borger i et hvert land. Det er altså strengt tatt umulig for staten eller tjeneste tilbyderen å vite i hvilket land nettkunden befinner seg, om kunden går inn for å gjemme seg. Den eneste måten denne undragelsen av momsavgifter kan avsløres på, er gjennom økt overvåking av elektroniske betalingsordninger. Staten må altså snoke i dine innkjøp regelmessig.

For de fleste vanlig forbrukere vill nok slike avanserte forsøk på moms undragelse være uaktuelt. De har hverken tid eller resurser til å sette seg inn i hvordan systemet fungerer. De kommer nølende til å betale moms på sine Amazon ebøker og på sin Itunes musikk. Men hvor er drømmen om det frie internettet? Sukk.

Tillegg:

Siden jeg postet innlegget over på denne bloggen har det kommet fram mange gode argumenter i avisene og på tv. Det er klart at dersom regjeringen får i stand et moms samarbeid med landet hvor tjeneste tilbyderen finnes, så vil man være nødt til å følge norske momsregler. Mange større bedrifter i utlandet vil følge norske momsregler simpelthen for å ha orden i sin eget regnskap. Innenfor EU blir momsen å gjelde, men jeg ser ikke for meg noen mulighet til å sjekke små enkeltmannsforetak, spesielt ikke utenfor Europa.

VPN er jo et godt alternativ. Jeg brukte programvaren Identity Cloaker en gang for å se på Britisk Tv gratis på nettet. Det kan brukes til å omgå momsen også. Svært enkelt å bruke. I tillegg finnes det tjenester som Ipredator.se opprettet av gjengen bak Pirate Bay.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 6. oktober, 2010  

Science Fiction spådommer som slo feil

I filmen 2001: en romodysee (1968) får vite at vi ved årtusenskiftet skulle ha begynt å reise utover i solsystemet og at vi skulle ha romstasjoner med kunstig gravitasjon. Dette kommer kanskje, men timingen var riv ruskende gal.  Og hvor er det blitt av alle de flygende bilene vi kjenner fra fremtidsutopiene om New York? Vår evne til å spå det som kommer er kanskje ikke så god som vi tror.

I 1943 sa styreformannen for IBM, Thomas Watson, at “Det bare er et market for 5 datamaskiner i verden”. Så sent som i 1977 mente Ken Olson, grunnleggeren av data selskapet Digital Equipment Corp. (DEC), at “det finnes ingen grunn til at noen vill ha en datamaskin i hjemmet”. Til og med mannen som tjente seg søkkrik på hjemmedatamaskinen skal ha tatt feil. Bill Gates erklærte en gang at “man kommer aldri til å lage et 32 bits operativ system”. Jeg skriver dette blogg innlegget på en 64 bits windows maskin, altså en dobbelt så stor maskin.

Albert Einstein sa at vi aldri kom til å få kjerne kraft og Charlie Chaplin spådde i 1916 at filmen som oppfinnelse aldri ville slå an på lengre sikt. Biler, fly og romferd ble også avvist som det reneste sludder av mange. På 1970-tallet var man svært bekymret for den globale nedkjølingen. Ja, akkurat, det motsatte av det som skulle vise seg å finne sted.

Det finnes en blogg som bare handler om feilaktige utopier og gale spådommer om fremtiden: www.paleofuture.com . Der kan du lete deg fram til feilaktige antagelser delt inn etter hvilket tiår de ble gjort, og se gamle reklame filmer og tegneserier om den fremtiden vi aldri fikk.

I 1899 mente man at man ville fly på jakt i år 2000

I 1899 mente man at man ville fly på jakt i år 2000

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 1. oktober, 2010  

Kinas internett sensur- “50 cent partiet”

Mange husker kanskje hvordan Iranske protestanter greide å bruke internett og mobiltelefoner til å få ut sitt budskap under valgopptøyene for noen år siden. Noe lignende ser ikke ut til å skje fra andre lukkede land. Vi hører om hvordan Pakistan, Thailand og andre land vill stenge youtube og facebook med en gang noe inntreffer som de ikke  liker.

chinaI Kina har staten gått mye lengre. De har ansatt en hær av internett kommentatorer som får betalt for å argumentere for kommunistpartiets synspunkter på offentlige chatrom og diskusjonsfora. Hver gang en kineser prøver å få i stand en debatt om noe som går på tvers av partiets synspunkter eller som kritiserer systemet på noe vis, blir han oversvømt av innlegg som fortelller ham hvorfor han tar feil. Denne hæren av internett kommentatorer blir kalt for “50-cent partiet fordi de får 50 kinesiske cent for hvert innlegg de skriver. Enkelte tror at det er så mange som 250 000 betalte 50-centere i Kina.

BBC har laget en dokumentar serie om hvordan internett revolusjonen har påvirket planeten. Serien viser hvordan håpet om total frihet i den virtuelle verden forsvinner ettehvert som politiske og økonomiske realiteter får fotfeste i cyberspace.  Del to i serien heter “Enemy of the State” og tar for seg hvordan internett påvirker forholdet mellom stat og borger i udemokratiske samfunn. Du kan se hele serien gratis på BBCs hjemmesider.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 20. september, 2010  

Løgndetektorer på sosial kontoret i England og Wales

I 2008 meldte avisa The Guardian at man brukte løgndetektorer på sosial kontorene i 25 kommuner i England og Wales, og at man ønsket å utvide forsøket. Løgn detektoren analyserer stemmen til sosial klientene når de kontakter sosial kontorene via telefon, og oppdager om de gir fra seg sannferdige opplysninger. Flere kommuner i Storbritannia hevder å ha avdekket trygde svindlere gjennom metoden.

England er George Orwells hjemland, men de har innført overvåking av enkelt individet i en grad som ingen andre land i den vestlige verdenen. Jeg regner med at det snart kommer krav om at trygdede eller asyl søkere i Norge skal gjennomgå lignende undersøkelser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 19. september, 2010  

Hvordan bli med i jakten på liv i verdensrommet

De fleste av oss er passive tilskuere til det teknologiske fremskrittet. Gjennom media får vi høre om arbeid som blir gjort for å finne frem til nye medisiner eller til å oppdage liv i verdensrommet. Det finnes imidlertid en måte hver enkelt kan bidra til forskingen, og det er dataverdenens motstykke til å bli blod giver. Det finnes en rekke såkalte distribuerte data nettverk hvor publikum kan delta.

“Distributed computing” betyr at mange små datamaskiner rundt omkring i verden slår seg sammen i større nettverk for å løse oppgaver som trenger mye datakraft. Hver enkelt bruker laster ned et lite program på sin datamaskin som jobber i de periodene datamaskinene ikke arbeider med noe annet. Det fungerer altså etter samme prinsipp som en skjermsparer.

Seti@home er et av de eldste slike nettverkene, og det drives av Seti Instituttet i USA som leter etter liv i verdensrommet gjennom å skanne radio frekvenser på jakt etter intelligente eller unaturlige signaler. Finner man et slikt signal, må man finne ut hvordan det oppsto, enten gjennom en naturlig prosess eller ved at intelligente vesener bruker radiobølger til kommunikasjon. Dette forutsetter imidlertid at rom vesenene kommuniserer ved hjelp av radio signaler, og ikke benytter seg av en mer avansert teknologi som vi ikke kjenner til.

Men det finnes et utall av prosjekter som skriker etter datakraft. Man kan delta i jakten på en kur for kreft eller Aids, bygge kunstig intelligens, simulere evolusjon osv osv.   For en tid tilbake var det et prosjekt som ble kalt Enigma@home som brukte distribuerte datanettverk til å tolke gamle koder fra andre verdenskrig. Etter en kort periode ble noen av de hemmelige meldingene fra de tyske ubåtene tydet, og medlemmene i nettverket kunne stolt se fruktene av arbeidet.

En lengre liste over hva som finnes av distribuerte datanettverk finner du på denne nettsiden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 15. september, 2010  

Norsk science fiction-en saga blott?

Nylig lette jeg etter norsk sci fi på nettet, og jeg kunne fort få bekreftet at det sto dårlig til både med litteraturen og filmene. På nettstedet til magasinet Z (har aldri lest det) sto det at filmen “Dager fra 1000 år” (1970) inneholdt en novelle film kalt “Mira” og at dette var Norges første science fiction film. Tanken bak Dager fra 1000 år var grei. Filmen bestod av 3 noveller: en fra fortiden, en fra nåtiden og en fra fremtiden. Jeg leide øyeblikkelig filmen på Filmarkivet.no.

Filmene fra fortiden og nåtiden var greie, men novelle filmen fra fremtiden viste seg å være noe usammenhengende tull. Alt man så var 100 mennesker ikledd rare klær som var samlet i noe som lignet på en lagerbygning mens en amerikaner på Engelsk fortalte oss at vi var i verdensrommet. Så sluttet filmen uten noe mål eller noe mening.

Det slo meg at det jeg så i Dager fra 1000 år er typisk for norsk kultur. Vi har et sammenhengende bilde av fortiden og av nåtiden, men fremtiden er noe vi importerer fra USA. Derfor var den eneste stemmen i fremtidsfilmen “Mira” Engelsk, ikke norsk.

Når sant skal sies finnes det faktisk noen kjente Sci Fi serier i Norge, to stykker skrevet av Bing og Bringsvær: “Blindpassasjer” og “Ta den ring” fra 1980-tallet. Begge seriene har spesial effekter av Ivo Caprino, og var relativt populære i sin tid. Det finnes i følge Wikipedia fremtidsvisjoner i norsk litteratur skrevet av Ludvig Holberg. I wikipedia artikkelen om norsk science fiction litteratur heter det imidlertid at science fiction “har hatt trange kår” i Norge, og at vi ikke har hatt noe stort marked for slike bøker, dvs de har ikke solgt bra.

Vi har derimot hatt tegneserier som har kastet seg på den Amerikanske bølgen. “Ingeniør Knut Berg på eventyr” var  populær på 1940 og 5o-tallet. Fra 2007 kom serien i julehefter med nye tegninger og nyskrevne historier av Bing og Bringværd.

Jeg lurer på hvor mye jeg skal lese inn i dette at Norge-og heller ikke Sverige- har noe særlig til Science fiction filmer. Vi har jo konsummert jo gedigne mengder av Amerikansk science fiction gjennom serier og filmer som Star Strek, Planet of The Apes, Star Wars, Stargate, Farscape, Battlestar Galactica, Buck Rogers, Flash Gordon, Matrix og Inception. Produksjonskostandene på slike filmer har kanskje mye å si. Likevell jeg kan ikke kvie meg for å tro at nordmenn er for late til å bygge sine egne visjoner om fremtiden.  Jeg håper jeg tar feil.

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie

Ingeniør Knut Berg på eventyr, en norsk sci fi tegneserie

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 15. september, 2010  

Datasimulert demokrati

Om det er noe alle vet, så er det at politikere er idioter. Komikeren George Burns sa at “Det var synd at alle som vet hvordan landet skal styres er opptatt med å kjøre taxi eller klippe hår”.

Vell, takket være dataspillene så kan du selv være politiker. Spillet Democracy 2  bruker simulasjons formatet vi kjenner fra Sim City og andre spill til å la deg få lov til å bli politiker. Nå kan du bestemme om skattene skal være høye, om man skal satse på forskning eller tiltak mot arbeidsløshet. Jeg er sikker på at Jens Stoltenberg spiller dette daglig.

Et annet morsomt utdanningsspill er President eller Prime Minister Forever som lar deg delta i den Amerikanske, Engelske eller Tyske valgkampen. Dette spillet lærer deg mye om hvordan valgsystemet fungerer i disse landene, og burde være ideelt for de som ønsker å forstå politikk, det være seg journalister eller elever i Engelsk eller internasjonalt politikk.

Et tredje simulasjons spill heter Global Conflicts: Palestine . Dette spillet setter deg midt inn i midtøsten konflikten og lar deg jobbe som journalist i dette samfunnet mens du prøver å balansere ulike interesser og motsetninger for å presentere et nyansert bilde av konflikten. Du kan ta over jobben til Odd Karsten Tveit og Sidsel Wold.

Så nå trenger du ikke løse alle samfunnets problemer på VG nett. Enten du tilhører høyre eller venstresiden, kan du bryte ut av blogg verdenen og selv bli samfunnsaktør. I en simulert virkelighet, vell og merke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av michaelhe | 10. september, 2010  

Snakkende datamaskiner

I visjonære Science Fiction filmer og Tv serier konverserer man med datamaskiner som man gjør med mennesker. – Datamaskin, jeg lurer på hvor lenge det er til vi er fremme? Datamaskinen svarer, og legger gjerne inn litt småprat i tillegg.

Det å samtale med datamaskinen er imidlertid ikke lenger så veldig sjokkerende. For et par hundre lapper kan man laste ned småprogrammer som dette som lar deg gjennomføre enkle kommandoer muntlig på datamaskinen.  Slike programmer har imidlertid liten nytte da PC’en ikke er i stand til å svare på spørsmål om innholdet den har funnet på nettet. Dette er i hovedsak noe for funksjonshemmede som ikke kan bruke tastaturene skikkelig.

Vi har likevell sett eksempler på kunstig intelligens i dagens internet. Skriver man “Hvor langt er det fra Oslo til Bergen?”  på Engelsk i søkemotoren wolframalpha.com, får man et forståelig svar. Søkemotoren er i stand til å tolke enkelte spørsmål og generere svar. Wolfram Alpha er en søkemotor som prøver å dra nytte av tilgjengelig statistikk til å gi svar på konkrete spørsmål.

Forsøk på å bygge et program som bruker reelle data til å føre en samtale, er også blitt gjort. Hvert år blir det såkalt Loebner Prisen delt ut. Dette er en pris for det beste samtale programmet , eller såkalte chatbot. Noen chatbotter henter sine kunnskaper fra etablerte kilder som Wikipedia eller Noam Chomskys samlede skrifter. Spør du disse chatbottene om hvem Charles Dickens var, får du et utførlig svar. Andre chatbotter er installert på nettstedene til store bedrifter for å svare på vanlige spørsmål fra publikum.

For ikke lenge siden fikk jeg den ideen at det kanskje kunne finnes en slik chatbot som kunne svare på spørsmål om Fransk grammatikk eller Europeisk historie. Et slikt program vill kanskje kunne erstatte  en kurs lærer, tenkte jeg. Jeg satt meg derfor fore å prøve ut de chatbottene som jeg fant på nettet. Mine forventninger falt i grus da chatbottene gjerne svarte unnvikende på ordinære spørsmål, før de etter en utveksling på fire fem replikker, mistet tråden i samtalen og produserte helt absurde utsagn.

Selv om windows maskinene i dag ikke kan løse problemer for deg, finnes det mange eksempler på nye algoritmer i laboratoriene som lar datamaskinen simulere en personlighet.  Sciencedaily.com meldte for en tid tilbake at man hadde skrevet et program som gir datamaskinen “følelser”, dvs den snakker og oppfører seg som om den har det. I går, 9 september, meldte de at det var skrevet et program som lot datamaskinen “bedra” sine brukere. Jeg vet ikke hvor nyttig det er med en PC som lyver og nekter å gjøre som du sier fordi den er i dårlig humør.

Det ser imidlertid ut til å være et hav mellom våre sirompa husholdnings PC’er og slike eksperimenter. Vi blir fortalt at den intelligente datamaskinen enten skal komme gjennom strukturendringer i selve internett, opprettelsen av det såkalte semantiske nettet, eller gjennom innføringen av “kunstig intelligens” i søkemotorene eller i våre egne operativ system. Om ikke et mirakel skulle skje, ser det ut til at alle disse scenariene ligger noen år inn i fremtiden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

« Nyere innleggEldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00